Denne sesongen spiller Wolves i helt spesielle hjemmedrakter som ikke har ulvelogoen på brystet -men bymerket til Wolverhampton. Grunnen er 150-års-jubileumet.
For å forstå Wolverhampton Wanderers må man først forstå byen klubben representerer.
PRIDE OF THE BLACK COUNTRY
Wolverhampton ligger i hjertet av Black Country, et område som var blant de viktigste drivkreftene bak den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Kullgruver, støperier, jernverk og fabrikkpiper preget landskapet gjennom generasjoner.
Området fikk sitt navn fordi himmelen ofte var mørklagt av kullrøyk, mens jorden under var rik på kull og jernmalm. Det var her, blant fabrikkgulv, skiftarbeid og hardtarbeidende familier, at identiteten til Wolverhampton Wanderers ble formet.
Gjennom nesten 150 år har Wolves vært uløselig knyttet til arbeiderklassen i regionen. For tusenvis av mennesker var kampen på Molineux ukens høydepunkt etter lange dager i industrien. Fotballklubben ble et samlingspunkt som samlet mennesker på tvers av arbeidsplasser, bydeler og generasjoner. Derfor har Wolves aldri bare vært et lag man holder med. Klubben har vært en del av byens sjel.
Mens mange engelske byer er delt mellom flere store klubber, er Wolverhampton i stor grad en ekte one club town. Byen har én klubb som samler folket. Én klubb som representerer lokalsamfunnet. Én klubb som bærer historien, stoltheten og identiteten til byen. Wolves er Wolverhampton, og Wolverhampton er Wolves.
1877 -WOLVERHAMPTONS FOTBALLAG GRUNNLEGGES
Wolverhampton Wanderers ble grunnlagt i 1877. Først som St.Luke`s FC -før sammenslåingen med den lokale cricket-klubben the Wanderes (1879) ga klubben sitt endelige navn .
Wolves var blant de tolv klubbene som etablerte Football League i 1888. Dermed var klubben med på å legge grunnlaget for det organiserte seriesystemet som senere skulle bli modellen for profesjonell fotball over hele verden.
Den største gullalderen kom på 1950-tallet under den legendariske manageren Stan Cullis og den ikoniske kapteinen Billy Wright. Wolves vant den engelske ligaen tre ganger og utviklet seg til en av Europas mest respekterte klubber.
Spesielt berømte ble de flombelyste kampene på Molineux mot noen av kontinentets beste lag. På en tid da internasjonal klubbfotball fortsatt var i sin spede begynnelse, utfordret Wolves de største lagene fra Europa foran et entusiastisk hjemmepublikum. Seierne skapte overskrifter langt utenfor England og bidro til å inspirere etableringen av Europacupene, forløper til dagens Champions League.
Denne perioden befestet Wolves' posisjon som en av engelsk fotballs virkelige pionerklubber.
DE SISTE TRIUMFENE -OG NEDTUREN
Etter å ha vært et en ledende klubb på 50.- og 60.tallet ble 70-tallet en reise mellom nivå en og nivå to i ligaspill -men også tiåret hvor Wolves tok sine to siste trofeer. Wolves vant ligacupfinalen i 1973/74 og i 1979/80 -og spilte UEFA-cup finale i 1971/72.
På 1980-tallet opplevde klubben sin mørkeste periode. Økonomiske problemer truet klubbens eksistens, og sportslig raste laget ned gjennom divisjonene. På få år gikk Wolves fra å være en etablert storklubb til å kjempe for overlevelse i det engelske ligasystemet.
Likevel var det i denne perioden at forholdet mellom klubben og supporterne kanskje ble sterkere enn noen gang. Da alt så som mørkest ut, var det supporterne som holdt liv i håpet.
Midt i denne turbulente tiden vokste Steve Bull frem som hele byens helt. Med sine 306 mål, sin lojalitet og sitt kompromissløse spillestil ble han selve symbolet på klubbens gjenreisning. For mange supportere representerer han fortsatt alt Wolves står for: arbeidsmoral, lidenskap og lojalitet.
Bull fikk 13 landskamper, og scoret 4 mål for England. Han debuterte da Wolves var på nivå 3 i seriespillet. Steve Bull forble i Wolves gjennom hele sin karriere -til tross for lukrative tilbud fra utlandet og Premier League-klubber.
EN NY TIDSREGNING -NUNO
Wolves nådde endelig Premier League I 2003 -med en horde norske VikingWolves på tribunen. Oppholdet i toppserien ble kun en sesong med Dave Jones som trener, og Steffen Iversen i spissrekka.
Mick McCarty tok klubben tilbake til øverste nivå i 2009 og Wolves fikk tre år på øverste nivå før det bar helt ned til League One.
Da Fosun overtok klubben i 2016, begynte et nytt kapittel, og den store forskjellen var ansettelsen av Nuno Espirito Santo.
For første gang på flere tiår føltes det som om Wolves igjen var på vei mot noe større enn seg selv. Nuno skapte ikke bare et lag som vant fotballkamper. Han skapte en identitet. En kultur. En tro.
Med profiler som Rúben Neves, João Moutinho, Raúl Jiménez, Conor Coady, Matt Doherty, Adama Traoré og Diogo Jota bygget Wolves et lag som kombinerte teknisk kvalitet med disiplin, lagånd og enorm arbeidskapasitet.
Resultatene kom raskt. Opprykket til Premier League ble fulgt av flere imponerende sesonger i toppdivisjonen. Wolves utfordret etablerte storklubber, kvalifiserte seg til Europa League og nådde kvartfinalen i turneringen i 2020.
Det var samhold -det var one pack.
Molineux ble igjen en stadion motstanderne fryktet å besøke. Supporterne identifiserte seg med laget. Spillerne kjempet for hverandre. Trenerteamet, garderoben og tribunene sto samlet bak en tydelig filosofi.
For mange vil Nuno-perioden for alltid stå som den moderne målestokken for hva Wolves kan være når alle trekker i samme retning.
SAMHOLDET MÅ GJENSKAPES -OUT OF THE DARKNESS COMET`H LIGHT
Wolverhamptons offisielle bymotto som denne sesongen bæres på hjemmedrakta er: Out of Darkness Cometh Light
Ordene har sine røtter i byens industrielle historie. De beskriver et samfunn som vokste frem av kull, stål og hardt arbeid, men få steder passer dette mottoet bedre enn i historien om Wolverhampton Wanderers.
Klubben har opplevd store triumfer. Men den har også opplevd nedrykk, økonomiske kriser, tapte muligheter og perioder hvor fremtiden har sett usikker ut.
Likevel har Wolves alltid reist seg igjen.
Fra krisen på 1980-tallet.Til Steve Bulls gjenreisning.
Fra dobbelt nedrykk i 2011/2012 til Nunos europeiske eventyr. Gang på gang har lys fulgt etter mørke.
Sist sesong ble et nytt mørke. Et eierskap som ikke henger sammen, et sportslig forfall som hadde utviklet seg over tid med dårlig lederskap.
EN STORHET GÅR INN I SIN 150 SESONG
Når Wolves nå går inn i sitt 150-årsjubileum (2027), føles bymottoet mer aktuelt enn på lenge.
Under den nye hovedtreneren César Peixoto merkes en forsiktig optimisme igjen. Prestasjonene i sesongoppkjøringen har gitt supporterne grunn til å tro at klubben er i ferd med å bygge noe nytt. Struktur, organisering og energi virker sterkere enn på lenge. Samtidig er ambisjonene klare: Wolves skal kjempe i toppen av Championship og ta utfordringen om opprykk på alvor.
Veien tilbake blir ikke enkel. Championship er en av Europas mest krevende ligaer. Men historien viser at Wolves ofte er på sitt sterkeste når laget, supporterne og byen står samlet.
Kanskje er det nettopp dette jubileumsåret handler om. Ikke bare om å feire fortiden. Men om å enda en gang gjenoppdage identiteten som gjennom generasjoner har gjort Wolves spesielle.
Følelsen av å være One Pack. Et lag som kjemper for hverandre. En stadion som synger med én stemme. En by som kjenner seg igjen i spillerne som bærer den gamle gullfargede drakten.
For i Wolverhampton har fotball aldri bare handlet om resultater. Det handler om tilhørighet. Om stolthet. Om fellesskap.
Og dersom jubileumsåret skal bli starten på et nytt kapittel i klubbens historie, finnes det knapt noe bedre motto å lene seg på:
"Out of Darkness Cometh Light"
Wolverhampton -One City. One Club. One Pack.
This is our love -and it knows no division.
....
-Terje M.