Sommer og fotball VM. Det er en god kombo. Wolvesfans har kunnet juble for både Krejci og Raul-scoringer i første gruppespillsrunde. Gøy var det også med Møller Wolfes flotte assist til Haaland for Norge.
På vei inn i VM fikk Wolvesfansen med seg en overraskelse.
For idet man begynte å tro at Wolverhampton Wanderers var i ferd med å bli en mer forutsigbar og normalt drevet fotballklubb, kom beskjeden som snudde alt på hodet. Rob Edwards fikk sparken – tilsynelatende ut av ingenting – og inn kom et nytt navn de færreste hadde hørt om: Cesar Peixoto.
Reaksjonen blant supporterne var umiddelbar og ganske unison: Forvirring. Ikke bare fordi avgjørelsen var overraskende, men fordi timingen og konteksten gjorde den fullstendig ulogisk. Alt tydet på at Edwards skulle lede laget videre.
Bare dager før oppsigelsen ble han frontet som klubbens klare fremtid. Spillere uttrykte tillit, nye signeringer snakket om kjemien med treneren, og klubben selv kommuniserte at dette var starten på et nytt kapittel.
Når en manager får sparken i kjølvannet av nettopp dette, virker det som om beslutningen er tatt et annet sted enn i den sportslige ledelsen.
Tankene går til Jorge Mendes og Gestifute. For Wolves-supporterne er dette en historie de kjenner fra før. I 2017 skjedde noe lignende. Paul Lambert fikk sparken, og inn kom Nuno Espírito Santo, sammen med en strøm av spillere fra Mendes-nettverket.
Det som fulgte var en av klubbens mest suksessrike perioder i moderne tid: opprykk, attraktiv fotball og spill i Europa. Den gangen fungerte det så godt at mange nærmest omfavnet agentens sterke innflytelse.
Derfor er det lett å forstå hvorfor man håper at historien skal gjenta seg. Likevel kjennes det annerledes denne gangen.
Forskjellen ligger ikke nødvendigvis i hva som gjøres – men hvordan det gjøres.
Edwards har riktignok hatt en variabel periode, men han tok over under ekstremt vanskelige forhold og leverte enkelte resultater. Samtidig var signalene fra klubben krystallklare: han var mannen som skulle lede Wolves videre.
Når han sparken- etter en periode der klubben aktivt har forsøkt å bygge tillit og fremstå mer åpen og transparent, fremstår det hele som både klønete og lite gjennomtenkt. Det gir på nytt et inntrykk av en klubb uten tydelig retning – eller enda verre, en klubb der retningen bestemmes utenfor de formelle strukturene.
Et sentralt spørsmål mange stiller seg blir -hvem styrer egentlig Wolves? Beslutningen om et managerbytte gir et tydelig signal om at det fortsatt er sterke krefter i bakgrunnen. Mendes, Gestifute og eier Fosun – med sine økonomiske og strategiske bånd – fremstår igjen som de med makt når de store avgjørelsene tas.
Den sportslige ledelsen, de som til daglig skal bygge laget og utvikle klubben, virker i beste fall å ha en begrenset rolle. Kanskje gikk til og med denne avgjørelsen over hodet på Nathan Shi. Var det eierne med Guo Guangchang som bestemte?
Dermed blir bildet ganske klart: Wolverhampton Wanderers fremstår mindre som en selvstendig fotballklubb, og mer som en del av et større nettverk – et prosjekt i Mendes-systemet.
Ansettelsen av Cesar Peixoto forsterker dette inntrykket. Han trekkes frem som en spennende og lovende trener i Portugal, og han har gjort en solid jobb med begrensede ressurser. Samtidig er merittlisten tynn sammenlignet med profilen på jobben han nå har fått. Dette fremstår ikke som et åpenbart sportslig valg – men som et valg som passer inn i et større mønster.
Wolvesfansen står i en spagat mellom å ønske sportslig suksess på den ene siden, og å ha en seriøs klubb som bygger langsiktig sten på sten -på den andre siden. På kort sikt: Wolves kan treffe blink igjen.
Peixoto kan bli en suksess. Mendes kan levere nye spillere som løfter laget, og om ett år kan klubben være tilbake i Premier League og fremstå som et eksempel på at denne typen struktur faktisk fungerer. Og treffer Wolves blink -da vil nok det meste av den siste sesongens fadeser snart være glemt.
Paradokset er likevel at -etter en sesong som allerede var den svakeste i klubbens moderne historie, håpet mange på en ny start bygget på tydelig ledelse og forutsigbarhet.
Tegnene var der. De nye flotte draktene. Signeringene av Trippier og Raul. Forlengelsen til Andre. Så vipps -over natta: ny usikkerhet og en følelse av at klubben har mistet grepet om sin egen identitet -igjen.
En ting er sikkert: å være Wolves-fan blir aldri kjedelig. Og denne sommeren blir enda mer interessant enn hva vi trodde for et par uker siden.
-Terje M.
ULVEHYL:
Asle og Dagfinn diskuterer Edwards sin exit og situasjonen i Wolves i siste Ulvehyl. Lenke i kommentarfeltet