Jeg trodde egentlig bunnen var nådd – helt til en del av en høyttaler falt ned fra taket på Molineux og traff en supporter.
Da er det ikke bare Wolves på banen som er i fritt fall. Det er hele klubben.
Ja, vi var elendige mot ti mann fra Sunderland. Ja, spillet har vært bekymringsfullt i månedsvis. Men når infrastrukturen rundt laget bokstavelig talt begynner å falle fra hverandre, da sier det alt om hvordan Wolves har blitt drevet altfor lenge.
Dette kommer ikke som noen overraskelse. Under Fosun har stadionet blitt forsømt, strukturen rundt A-laget blitt hul, og beslutninger tatt uten helhetlig retning. Tidligere suksess skjulte manglene – helt til Nuno forsvant og alt raste sammen.
Sommeren i fjor var det definitive beviset. Over 100 millioner pund brukt. Kaotisk rekruttering. Spillere uten plan, uten sammenheng, uten kvalitet.
Et lag satt sammen uten tanke på balanse eller nivå. Og nå sitter Rob Edwards igjen med ansvaret, fanget mellom forventninger og en stall som rett og slett ikke er god nok.
Edwards er langt ifra feilfri. Hans ustabile taktiske evner og mangel på offensive ideer er redselsfulle. Hans evne til å bortforklare dårlige prestasjoner etter å ha sett kamper fansen ikke kjenner seg igjen i er grusomt å høre på. Men han er ikke roten til problemet. Dette handler om ledelse. Om eierskap. Om et styringssystem som ikke fungerer – og som ingen vil forklare ordentlig.
Og Jeff Shi? Han er fortsatt der. I kulissene. Uavklart. Uforklart. Som et symbol på alt som er uklart og ugreit i denne klubben akkurat nå.
Fan-forum. Reduserte sesongkortpriser. Fine signaler. Men vi trenger mer enn symbolikk. Vi trenger ærlighet. Struktur. Tydelig ansvar. En faktisk plan for hvordan Wolves skal opp – ikke bare overleve i Championship .
For dette laget er på vei videre ned. Og hvis ikke kursen endres raskt, risikerer vi at dette blir mer enn én giftig sesong. Det føles verre enn forrige nedrykk. Dypere. Mer systemisk.
Lørdag var ikke et uhell. Det var et bilde på alt som er galt i Wolverhampton Wanderers i 2026.
Fans på stålet, som buer eget lag og ironisk synger om egen manager som en «wanker».
Det er trist, det er leit -men aller mest forståelig og et tidsbilde på en klubb som fortsatt ikke har truffet bunnen.
Hvor langt har Wolves igjen å falle?
-Terje M
(Kommentaren reflekterer skribentens mening)